Murray og Frigg

http://www.youtube.com/watch?v=1tRUkz3UhJk

Hos Frigg i Sandefjord

Murray er i Sandefjord om dagen. Hjemme er det oppussing og vi fant det best at Murray er et annet sted mens det foregår. Hvor mange lyder hadde det ikke blitt å fyke opp og bjeffe for i løpet av en dag, når det er en snekker i huset? Da har man det bedre hos "min aller, aller, aller beste venn i hele verden - Frigg".

Frigg begynner også så smått og synes at Murray kan være litt morsom og grei, ikke bare en plagsom liten valp. Etter at hun var her en uke i jula, så virket det som om de begynte et lite vennskap. Og nå når Murray er på besøk hos Frigg, har det gått seg skikkelig fint til. Murray har nå blitt litt større og voksnere han også, så det kan vel være at han ikke oppfører seg fullt så plagsomt hele tiden. (sitter foran Frigg og småbjeffer og inviterer til lek, mens Frigg ligger og slapper av)



Murray har blitt over 7 måneder og "stor" gutt. Han er alltid blid og positiv. Eneste gangene han kan komme med et lite advarende knurr, er hvis han misstenker at man kunne komme til å ta fra ham en ekstra fin godbit han har fått, eller at vi begynner å løfte på ham når han har funnet den skikkelig gode sovestillingen (på fanget feks). Og det er da rett og rimelig at han får lov å si når noe ikke er helt greit - og han bare sier i fra, han gjør ikke noe mer. Ovenfor andre hunder og mennesker han møter er han supersosial, og har lyst til å bli venner med alle. Har vel aldri sett at det er noen han ikke har lyst til å hilse på.

Bading - høsten 2009

Cairn er en rase som ikke skal bade all verden, men for et par uker siden var det ikke noe valg og Murray fikk sitt første bad.

Det ble plutselig så interessant å stikke over til naboens hage. Noe vi ikke var så glad for, for eneste inngang dit er gjennom hekken eller gjennom naboens hus. Så vi måtte bare stå på andre sida og rope og håpe at "KOM" var en av kommandoene som sitter. Og det kan han nok, men Murray har terrier-hørsel, så han kommer, men ikke før han sjøl vil. Etter å ha vært 3-4 runder hos naboen, ble han sendt inn.

Plutselig var det en merkelig lukt i stua. Hvem i all verden var det som var SÅ dårlig i magen?? Og det bare økte på, etterhvert stanket hele stua - og sentrum ble lokalisert rundt Murray. Det var nok ikke magen det var noe i veien med nei, han hadde nok funnet noe deilig, duftene som han hadde gnidd seg godt inn med. Pelsen var helt brun og stiv og det luktet død og fordervelse.

Det var bare en ting å gjøre, fylle badekaret med vann og finne fram Hanna sin barneshampo, det måtte duge for hundeshampo var ikke en av de tingene vi hadde tenkt var nødvendig da vi ble hundeeiere. Murray syntes hele greia var ganske forundelig rart, og det ble mye risting og lange runder i stua for å få lufttørret pelsen. Og var nok litt skuffet fordi vi hadde tatt fra ham den deilige duften.

Et par dager etterpå gjorde Murray som han pleier, snuser på rundt beina våre mens vi driver på med ting. Denne gangen snuste han rundt på vaskerommet mens jeg satte på en vaskemaskin. Plutselig rant sølte jeg en halv hette tøymykner, mye rett i hode på Murray! Og du verden - er det SÅ mye parfyme i tøymykner? Murry gikk igjen rundt å stinket.... Ufrivillig denne gang. Stakkar, gå inni den stanken. Det ble full dusj av hodet denne gangen. Og det var en ganske pjuskete hund som føyk rundt og forsøkte å tørke seg på alt han kunne finne.

Og nå lukter går han rundt og dufter svakt av skyllemiddel og pelsen er unektelig god og myk på hodet.

Murray og Kong Vinter

I dag var det 4 minusgrader og strålende sol. All søle var blitt til hard is og ingen valperlabber ble tilsølt når vi var i skogen. Murray var litt i tvil når han snuset inn vinterkulda, men det varte bare noen sekunder så svinset han lykkelig av gårde mot skogen. Han er litt skeptisk til snøen, men enn så lenge er det bare et tynt lag som han prøver litt å unngå.



På noen steder er fjellet blitt isbelagt og det var noe rare saker, syntes Murray. Han kom løpende som vanlig over fjellet og skle sikkert 20 meter bortover med labben til hver side som Disney's Bambi på isen. Litt hoderisting måtte til når han stoppet, men så var han i full firsprang igjen.



Murray har etterhvert fått seg noen venner i skogen. Da tenker jeg ikke på skjærene som han jager med stor glede. Neida, blant annet har han blitt god venn med en Labradorjente som også er fem måneder, men over dobbelt så stor. De slåss og springer om hverandre og Murray ligger stort sett nederst eller underst! Men det gjør ikke noe for han spretter opp så fort labbene til Labradoren slipper taket og kaster seg rundt hennes hals. Han er en fryktløs liten tass.


Hjemme er det nok tennene som opptar både Murray og oss. Han har for tiden to sett med hjørnetenner og det klør nok voldsomt. Mye biting på ham for tiden. Ellers er han en glad liten tass som nok mener at alt som detter ned på gulvet er hans eiendom. Men når Sissel pyntet til jul første søndag i advent, ble det protester, høylytte sådan. Han bjeffet voldsomt på julestjerner og lys. Han synes ikke mye om at nye ting bare plutselig dukker opp i huset. Lurer på hva som skjer når juletreet skal inn i stua!

Murray feller tenner

Endelig har tannskifte slått inn. To fortenner har forsvunnet og flere tenner er på vei. Han klør fælt for tiden, og det er tydelig at det stresser han litt. Alt skal bites på. Litt tilbake til 2-3 mnd. alderen altså.

Han blir så kraftig, denne valpen! Ser nesten ut som om han går på anabole steroider. Nakken er blitt riktig tykk og man ser at hunden har fått muskler. Har jo vært på turer hver dag, og i skogen er han nå en helt annen hund. Tar seg lange avstikkere og hopper glatt fra avsatser han før ikke vurderte en gang. I lek med andre hunder er han fortsatt minstemann, men selv en labrador på 15-20 kg var en fi fin lekekompis, selv om det kunne se ut som Labradoren kom til å tråkke Murray flat.



Murray er i ferd med å bli helt stueren. Han bjeffer når han vil ut, og bortsett fra et par ulykker som er forårsaket av dårlig oppmerksomhet fra oss, går det meget bra. Han har begynt å løfte benet når han tisser, mest når han er i skogen, og nå bæsjer han også på tur (men jeg glemmer til stadighet hundeposer). Han har også lært seg sitt og vent kommando, og er svært lærenem.

Alt i alt er han en rask og gøyal hund som glir fint inn i familien vår.

Mer om trapper...

I går på valpekurs hadde vi miljøtrening i trappa på togstasjonen. Slik gjennomsiktig metalltrapp som går fra perrongen og til vei over togskinnene. Lang trapp, der man kan se gjennom og ned! Grøss... jeg HATER slike bruer der man ser ned på bakken under, og trapper er da ikke det spor bedre.

Murray var skeptisk. Gikk opp tre trinn, før han gikk ned igjen og tenkte at det er bedre å droppe trappa og heller gå under. Men nei, det var ikke akkurat det vi skulle da. Så han gikk modig nesten opp til første avsats, før han ombestemte seg og gikk ned igjen. Men jammen tok han sjansen på en ny runde, og jobba seg sakte men sikkert helt til topps. Modige gutten! Men det var full konsentrasjon altså. Vi lokka med godbit, men den hadde han ikke tid til å snuse på en gang. Og det kom til og med et tog susende forbi mens vi var midt i trappa, men det tror jeg neimen ikke han la merke til.

4 mnd og STOR gutt

Plutselig har vi fått en større hund. Har gått og sett på ham den siste uka, og tenkt at jammen begynner han å bli stor. I går var vi på "veterinær-kveld" i regi av valpekurset, og der var det vekt. 5,4kg!! Oi - når skjedde dette? Vi veide ham da vi var hos veterinæren første uka vi hadde ham, da var an 1,7. Og da vi var der for å ta vaksine, var han blitt 2,8. Men nå - han har blitt dobbelt så stor på ca 1 1/2 måned. Du verden så fort de vokser! Er det rart jeg tenker at jeg hadde da en mye mindre valp i armene for noen uker siden. Ting tyder på at han begynner å nærme seg voksen størrelse. Det skal vel på et par tre kilo til, så noe større blir han nok. Og enn så lenge er han ganske korthåret, så det blir vel litt mer pels også. Rart å tenke på at valpetida snart er over...

Vi har det gøy på valpekurs. Murray er lærevillig , men aller mest artig synes han det er med de andre valpene. Han har fått seg et par kompiser. Gutter omtrent på samme størrelse, som synes det er strålende artig å bryte og lekesloss. Det er en dacs og en blandingshund (halvt cairn) er de som har funnet hverandre. Det er artig med de andre også, men enten er de for forsiktige eller så blir de litt for store. Murray er ganske tøff, og går ikke av veien for en liten brytekamp med den som gidder å være med. Sist gang prøvde han seg på en litt større og ganske mye viltrere border terrier, der fikk han kjørt seg litt, men var like blid :-)

16 uker

Så har Murray-gutten blitt 16 uker og vi merker at vi har en større hund. De siste ukene har det vært litt av hvert av "utfordringer".

Vi har hatt høstferiebesøk. Plutselig var huset fullt av mennesker. Det er alltid spennende med besøk, for selv om folk synes hunder er hyggelige dyr - så er det lett å glemme at valper faktisk biter med de skarpe tennene sine og tisser over halve stua når de blir ellevilt glad... Heldigvis gikk det kjempefint og Murray ble godvenner med alle sammen.

Neste utfordring var at Frigg skulle komme på besøk. Frigg er en tispe på 6 år, og vi var ganske så spent på hvordan det skulle gå. Frigg er vel ikke all verdens vant med valper og Murray hadde aldri hatt besøk av noen hunder før. Vi var forberedt på litt av hvert, men det gikk over all forventning. Riktignok var ikke Frigg så veldig entusiastisk på å leke som det Murray kunne tenke seg... Og Murray var ganske slitsom med å stå å stirre og invitere Frigg til lek, selv om Frigg prøvde å knurre advarende. Men det ble ingen store konflikter og på tur var det riktig så gøy.

Og på torsdag begynte vi på valpekurs. 10-15 valper (vi glemte å telle) på kurs på en stor parkeringsplass, et annet kurs med større hunder litt lenger bort og toget som går rett forbi. Gjett om det var mye å se på! Murry var litt skeptisk i to sekunder og så var han bare ivrig og nysgjerrig. Det aller mest spennende var de andre valpene! Han måtte rundt og hilse på alle, og det ble alt, alt for lite tid til leking! Derimot prøvde instruktøren å få oss til å leke med en medbrakt leke, og det kunne ikke ha vært noe mindre interessant... Det eneste som fikk oppmerksomheten vekk fra alt som skjedde var utsikten til godbit. Mat er tross alt det beste som finnes. Da vi kom hjem var han HELT utslitt. Har aldri sett maken, han bare slokna på fotskammelen foran TVen og der blei han. Da var han oppbrukt for den kvelden gitt.

Ellers er valpepelsen nappet! Vi har lurt litt hvordan det skulle gå til og sjekket litt rundt for kanskje å få noen som kan hjelpe oss. Men så tenkte vi at vi får nå forsøke litt selv, og jammen fikk vi den av gitt. Murray var kanskje ikke like fornøyd, i allefall ikke mens det sto på, men nå har han i allefall blitt mye lysere med nesten litt tigerstriper. Og jammen han han en grå/hvit stripe på halen, hadde det ikke vært for at den er midt på så hadde vi vel trodd han var litt i slekt med reven.

14 uker - stor gutt går i trapper.

Vi har en trapp opp til 2. etg. Hittil har Murray enten vært oppe eller nede, og skulle han mellom måtte vi bære ham. De siste dagene har han prøvd seg på et par, tre trinn, men det har vært ganske skummelt.

I går var han nede i stua med oss, gikk og tassa rundt som han pleier. Så skulle jeg hjelpe Hanna med en liten ting. Og når jeg skulle se hvor Murray var, så var han søkk borte. Det hender han stikker seg bort i kroker, men vi pleier som regel høre hvor han er. I allefall hvis vi kaller på ham. Men denne gangen var det helt stille i alle kroker. Kan en hund virkelig forsvinne i løse lufta?

Så tenkte jeg - kan han ha gått opp trappa? Og ganske riktig, inne på sovrommet dukket det opp to spisse ører og et uskyldig blikk når jeg tittet inn. Og det var gøy ja! Nå ser han sitt snitt til å stikke opp i 2.etg når han får sjansen og nå er det ikke noen nøling lenger nei. Det er bare rett opp! Og like greit går det ned igjen. Er det samme hunden som for et par dager siden prøvde seg på tre trinn og nesten snubla seg ned igjen? Nå er det opp og ned så lett og elegant som bare det.

Murray's drøm

Murray drømmer mye for tiden. Jeg har lurt litt på hva de drømmene handler om. Han snøfter, klynker, småbjeffer, og bena går som trommestikker. Jeg mistenker ham for å drømme om Skatteskogen der vi hver dag er på tur.

Så fikk jeg satt noen elektroder på hodet hans og fikk tatt opp drømmene, og her er da resultatet. Akkurat som jeg trodde. Han drømmer om turer i Skatteskogen!

Murray 11 uker - En Fotomontasje

Veslegutten Murray er snart tre måneder og stortrives på Langhus. Og har også fått sin egen skog der han er helt klart kongle...ææhh...jeg mener konge ! Her er en liten fotomontasje (klikk på video for å se den i stort format på You Tube):

11 uker

I dag er Murray 11 uker og han har bodd her i over tre av dem. Det er rart å se på bilder vi har fra den dagen han kom hit - så liten han var da! Nå har han begynt å få sjegg og bart, har ører som står opp og har blitt minst et nummer eller to større. For øyeblikket ligner han nesten på en liten katt.... vi må innrømme det. Selv om vi ble litt fornærmet hos veterinæren i forrige uke da en mann som gikk forbi sa til hunden sin "ikke bry deg om den, det der er bare en katt det". Hmpf - ufint!

Labben ser helt fin ut, og hverken vi eller Murray tenker på at det har vært noe plagsomt med den noen gang. Da vi var hos veterinæren måtte hun trykke ganske hardt på labben før det kom et lite klynk. Og det er da uansett ikke så godt å bli trykket på labbene... Det eneste problemet er at vi pga vond labb har vært litt redd for kloklipping. Det burde nok vært gjort, både pga klørne og fordi både Murray og vi skal venne oss til det. Problemet er bare at på ettermiddager/kveld er det full fart og ikke lett å nærme seg med en klotang eller kam. Og på morgenen da Murray er litt trøtt og rolig og helt klar til å sitte på fanget og bli stelt med, da har vi ikke tid... Vi får se hva vi får til i helgen.

Det er sikkert på tide å nappe valpepelsen også. For et par uker siden skjønte jeg ikke hvordan i all verden vi skulle kunne får til det. Jeg nappet, Murray peip og ingen hår kom ut... Nå er hårene merkbart løsere, så nå kunne det nok gå ganske greit. Hvis bare hunden kunne stå i ro lenge nok.... Hvis flere hundre tusen hår skal ut, er det liksom ikke nok å ta 10 om dagen... Ja, ja vi skal nok få nok å pusle med på tidlige lørdags og søndagsmorgener framover.

I de siste dagene har været vært strålende og Murray elsker å ligge ute i sola. Det er noe annet enn regnvær! Da blir det gjerne en liten tur i "skatteskogen" også, en fin liten furskog som ligger rett bak huset vårt her. Den er så passe stor at det er god plass til å utfolde seg, samtidig som det ikke er noen fare for at man roter seg bort selv uten bånd. Det er superfint!

10 dager med Murray

Så har vi vært hundeeiere i 10 dager og Murray har blitt 9 uker. Nå begynner vi å bli godt kjent både med hverandre og rutinene.

Murray er en stjernehund. Han legger seg i buret sitt om kvelden og sover hele natta. Det er hverken nødvendig med tisseturer eller trøst. Og så lenge vi menneskene følger med, passer på og tar han med ut i hagen med jevne mellomrom, så går det lenge mellom uhellene inne.

Om dagen veksler det mellom full fart og total avslapning. Han er full av liv. Han kan fly som en vind i hagen etter en ball, eller gå i full slow motion når han nærmer seg noe som skal undersøkes. Og han graver... Man er ikke cairn for ingenting. Kanskje innen neste sommer er hagen pløyd opp så vi kan få ny fin plen (eller kanskje bare åker).


Ellers så er nå alle krinkelkroker i huset undersøkt og kartlagt. Og han liker orden i sakene. I dag hadde far i huset satt igjen en langkost i stua, og Murray syntes ikke noe om det. Det ble grundig påpekt at det var et fremmedelement i stua.

Noen ganger er han kozemoze hunden og andre gangen er han helt ellevill. Heldigvis varierer det, for en valp som bare tar helt av kan være "litt" slitsom. Og tennene klør.... Alt som kan gnages på, gnages på. Spesielt er hender interessante. Særlig mor i huset har blitt en skikkelig pyse, synes Murray. Hun hyler bare han kosebiter bittelitt. Men det ser ut til å gi resultater. I dag lå han på ryggen og ble klødd på magen, og bare nikoste seg og gapte - det gikk faktisk flere minutter før han bare måtte gnage bittelitt.

Vi har fått forsøkt oss på den litt mindre hyggelige siden av det å være hundeeiere også. På søndag skulle vi forsøke oss på en liten søndagstur rundt husene her, med Murray i bånd. Det er ikke lett å være liten valp i bånd, med masse forvirrende inntrykk fra alle kanter. Plutselig hadde han forvirret seg mellom noen bein og ble skikkelig tråkka på ene labben.

Huff - vi var visst like skjelven alle fire resten av kvelden. Murray var skikkelig pjuskete og lå på fanget og hadde helt tydelig vondt i labben. Hoppet forsiktig rundt på tre bein. Neste dag var det ikke bedre og vi fikk gjort oss kjent med dyrlegen i Ski litt fortere enn vi hadde tenkt. Der var det mange inntrykk. På venterommet var det mange STORE hunder. Med en bitteliten valp på fanget, virket alle andre hunder gigantiske! Så skulle dyrlegen klemme på labben - IKKE godt. Og så var det røntgen først en gang av den vonde labben, så en gang til av den gode labben for sammenligning. Det er visst ikke så mye sammenheng i en slik liten labb, så det er visst vanskelig å si om noe naturlig ikke henger helt sammen eller om det er noe feil. Uansett så mente de at det var noe som ikke skulle være der, og at det var brudd i to tær. Men det lå fint og beskyttet til, så det beste var å ikke gjøre noe med det. Vi fikk med oss "sprøyter" med noe som skulle være smertestillende og som skulle hindre hevelse og betennelse og slikt.

Ut over dagen var Murrays humøre tilbake og han ble en racer på tre bein. Utpå neste dag begynte han - til vår forskrekkelse - å gå på alle fire. Og etterhvert ikke bare gå, nei løpe, hoppe, bykse og i det hele tatt gjøre alt vi syntes han ikke burde gjøre med en vond labb. Men det er liksom ikke så lett å forklare en liten valp at han nok burde ta det litt rolig...

I dag kan man knappest se at det er noe med foten, så kanskje var det ikke noe brudd, men en helt naturlig usammenheng i poten? Eller kanskje det er så mye som vokser og gror i en liten valp, at ting leges med superfart? Eller kanskje han rett og slett var superheldig og fikk bruddet på en godt beskyttet plass og ellers har evnen til å ikke bry seg om litt smerte... Det blir spennende så se hva de sier hos dyrlegen når vi skal på kontroll over helga. Uansett er det godt å ha ham i full vigør allerede, en liten, puslete valp på tre bein er ikke noe godt syn.

Dag 2: Vi lager oss rutiner (og står opp om natta..)

To dager inn i et liv som hunde-eier, merker jeg at dette har mye med å følge rutiner å gjøre. I allefall om vi ønsker å få det til raskt og behagelig. Vi står opp ved 06-tiden, da Sissel starter tidlig på jobb, og 6.30 er det kø på badet. Da har allerede Murray gjort unna morgentoalettet, og fått frokost. Litt lek og kos blir det tid til, og så drar Sissel på jobb, Hanna på skolen og jeg drar også på jobb, heldigvis for Muarry, på hjemmekontoret mitt. Murray sitter bak meg i en stor lekegrind, eller rettere sagt., oftes ligger han rett ut bak meg. Vi har funnet ut at når han er trøtt har han sin faste soveplass her, untatt om natten.



I natt sa han forøvrig fra at han måtte ut ved 1.45-tiden. Jeg snubla ut i rosa badekåpe (Sissel sin!) og Murray gjorde fra seg i mørket. Jeg snakket ikke til den, bare lot den gjøre seg ferdig og la ham på plass igjen. Det gikk veldig bra, og vi sovnet fort begge to. Ikke noe tisseflekk i buret i natt.



I dag har ikke Murray tisset inne en gang. Det har nok mye med at vi har vært ute minst 7-8 ganger i hagen. Lekt og undersøkt området har han gjort, og han virker som en svært lærenem hund. Vi holder faste tider på mat. Klokka 06, klokka 12.00 og klokka 18.00. Enkelt å huske!



Han har utforsket hagen, og virker mye sikrere i dag. Tar større sjanser og er ikke så opptatt av meg. Han vil gjerne i gjennom gjerdet vi har satt opp. Og klarer det hvis han vil. Men jeg har vært streng med å ta ham vekk derfra og snakket med bestemt stemme. Og det ser ut til å virke. Han er ikke så opptatt av å være der nå som han var de første turene i dag. Vi får se hvordan det utvikler seg. Nå gruer jeg meg bare til at det begynner å regne, da det er veldig praktisk at det er leke-vær i hagen!

Dag 1: Så er vi blitt hunde-eiere

I går, Tirsdag 18. August, blir en merkedag i vår familie. Det er dagen da vi gikk fra å være tre til å bli fire i familien. Klokken 13.30 satt vi alle i bilen på vei til Krødern og Gelitus kennel. Med et mål for øye. Og bringe hjem Murray :o)

Vi ble som vanlig tatt godt i mot hos Lillian og Geir på Gelitus. Og de hadde virkelig sørget for a gi både Murray og oss en trygg start. Vi fikk en stor pose med papirer, mat, gode råd, en DVD m.m. Pluss et lite teppe med lukten av familien hans. Er virkelig imponert over hvor nøye de er.

Turen hjem gikk greit, uten særlig problemer. Hanna satt i baksetet og snakket med Murray som etterhvert slappet helt av. Han pep litt de første kilometerne, med vi tok en liten stopp, hilste litt på ham, alle tre, og det roet ham ned veldig.


Da vi kom hjem var han helt snurrebass. Han løp rundt og snuste og sjekket det aller meste. Og kastet seg glupsk over maten. Skåla var tom i løpet av et par minutter. Han sprang ut i hagen, gjorde fra seg ute, og var veldig flink. Murray fikk gjort seg litt kjent, og vi fikk gjort oss litt kjent med ham. Han tok en liten sovings ved 20.00 tiden og la seg sammen med oss 23.00. Vi satt buret ved siden av senga vår og han både hørte og så oss. Så var det bare å stikke en finger inn, hvis han ble urolig. Natta gikk helt problemfritt. Han hadde tisset en liten skvett på teppet, men det var også det eneste.



Vi stod opp ved 06.00 tiden og Murray fikk seg en luftetur og gjorde fra seg ute igjen. Hanna hadde sin første skoledag som 2dre klassing, men hadde nesten ikke tid til å tenke på det, med en helt ny valp i huset. De to har funnet hverandre veldig godt. Husfar ble igjen når de andre dro, og siden jeg ikke var i seng før 02.00 sov jeg en time frem til 9.30 sammen med Murray igjen, og det gikk også helt fint.

Dagen gikk med til å bli kjent med hundens rytme og språk. Han er en livlig krabat, og er veldig nysgjerrig på alt som er rundt ham. Tøflene mine (som allerede har sett sine beste dager) er nok ikke særlig pene når Murray har vokst seg til å fått nye tenner. Han elsker å ligge å gnage på dem. Jeg spiste frokost mens Murray lekte, og hadde ham i grinda mens jeg dusjet. Han klager litt i grinda, men bare et par minutter. Han sov en times tid fra 12-13, og så var vi ute et par runder og klokka 14.30 dro jeg for å hente Hanna på skolen. Murray skulle være alene for første gang i ca. 45 minutter, og jeg ventet til han sovnet før jeg dro. Han virket som om han akkurat hadde våknet når vi kom tilbake, ingen tissing eller bærsjing, og han virket fornøyd. Veldig godt!



Så var det middagstid, og Murray var hos Hanna mens jeg handlet på butikken. Hanna er veldig flink og rolig med hunden. Murray var med meg på kjøkkenet når jeg laget middag, og alt gik helt utmerket. Når Sissel kom hjem, gikk Murray helt fra konseptet. Han er veldig glad i Sissel. Nå er klokka 19.45, Murray har sovet ca. en time etter å ha fått siste måltid i dag, og er nok klar for litt kveldskos snart.



Jeg er relativt utslitt selv om hunden er veldig grei å ha med å gjøre. Man mobiliserer ekstra de første dagene, og dette minner meg mye om når Hanna var baby. Noe er jo mer jobb med en baby, mens andre ting er mer krevende når man har valp. Den store forskjellen er vel at baby'er er baby'er veldig lenge, mens valper blir veldig fort store.

Da er nesten første dag unnagjort, og jeg skifter nok døgnrytme til 23-06 istedenfor min vanlige 04-10. Nattjobbingen kommer nok tilbake i vinter igjen. Skal faktisk bli godt å se noen soloppganger også :o)

Snart ankommer Murray

Familien rett etter første møte med Murray. Sissel, Hanna og Pål

For et par år siden begynte diskusjonen i vår familie om vi skulle ha hund eller ikke. Den gang var det av ulike grunner ikke mulig. Men så i vår lå ting til rette for at vi kunne anskaffe oss en liten tass. Det vil si, far i huset, Pål, ville egentlig ha en svær hund, men det ville definitivt ikke mor, Sissel, og datter Hanna. Derfor ble Rottweiler og Dobermann raskt strøket av lista. Far hadde ikke orket å gå så lange turer som slike hunder måtte ha hver dag uansett.

Hundebøker ble kjøpt inn og lest flittig, spesielt av Hanna. Og etterhvert ble det klart at vi peilet oss inn på en terrier. Vi søkte på nettet og leste litt mer, og tilslutt falt valget på Cairn Terrier, både fordi de var kjent som en god familiehund, de hadde ofte en sterk personlighet og ikke minst, de var søte.

Vi fant frem til Gelitus kennel på Krødern i Buskerud, og fikk raskt vite at de hadde et kull som ville bli født i slutten av Juni 2009. 26. Juni ble fem hvalper født. Fire gutter og en jente. Vi var oppe å hilste på allerede to dager etter fødselen. De var ekstremt små! Vi ble tatt godt i mot og fikk svar på alle de typiske spørsmål alle ny blivende uerfarne hundeeiere har. Vi fikk også hilse på det kullet som straks var klar for levering.

En av valpene fra vårens kull på Gelitus

Etter å hatt vår første nærkontakt med hundene var vi ikke i tvil om at vi hadde valgt rett, både når det gjelder type hund og kennel. Vi fikk se alt fra to dager gamle valper til godt voksne hunder, og Lillian Stuldalen som driver Gelitus sammen med sin mann Geir (som ikke var hjemme) ga et svært sympatisk inntrykk. Lykkelig reiste vi hjemover, vel vitende om at om ca. to måneder kommer det en tass hjem til oss. Men hvem det skulle bli, var fortsatt usikkert. Siden vi ikke har noe særlig peiling, valgte vi å la Lillian se an hundene etter hvert som de vokste til. Det eneste vi hadde bestemt oss for, var at det måtte være en han-hund. Og siden kullet bestod av fire hanhunder var det nok å velge i mellom.

Vi dro på ferie med hunden i tankene, og mot slutten av ferien i Danamrk ringte Lillian og fortalte at nå var hundene vokst godt til, og hun trodde nok at det var spesielt to gutter som passet for oss. De var som hele kullet oppkalt etter salattyper. Radachio og Ruccola var de to vi ble anbefalt.

Geir fra Gelitus holder opp Murray for fotografering

Det var jo masse bilder av valpene på hjemmesiden til Gelitus, så vi satt i Danmark og var både betatt og forvirret. Derfor var et nytt besøk på sin plass. Vi reiste opp mandag 27. Juli og ble tatt godt i mot av både Lillian og Geir. Og du verden som hvalpene hadde vokst. De var i full vigør, og den første som kom bort til oss var Ruccola.

Hanna i første nærkontakt med Murray

Og der ble han, først til Pål, så til Hanna og så til Sissel, for så å herje litt med Snoppen, Gelitus ubestridte champ (utrolig flott hund både i oppførsel og utseende!) og tilslutt sovnet han i fanget til Pål. Vi var solgt. Ruccola må det bli, som forøvrig da ble omdøpt til Murray. Vår hund!

Hele valpekullet

I løpet av den siste måneden har vi kjøpt inn halsebånd, bur, matskåler og annet småting som en valp kan trenge. Og i skrivende stund er det bare 8 dager til han skal hentes. Vi er svært spente, hele gjengen.

Første besøk på Gelitus - 28 juni 2009

Nyfødte valper