10 dager med Murray

Så har vi vært hundeeiere i 10 dager og Murray har blitt 9 uker. Nå begynner vi å bli godt kjent både med hverandre og rutinene.

Murray er en stjernehund. Han legger seg i buret sitt om kvelden og sover hele natta. Det er hverken nødvendig med tisseturer eller trøst. Og så lenge vi menneskene følger med, passer på og tar han med ut i hagen med jevne mellomrom, så går det lenge mellom uhellene inne.

Om dagen veksler det mellom full fart og total avslapning. Han er full av liv. Han kan fly som en vind i hagen etter en ball, eller gå i full slow motion når han nærmer seg noe som skal undersøkes. Og han graver... Man er ikke cairn for ingenting. Kanskje innen neste sommer er hagen pløyd opp så vi kan få ny fin plen (eller kanskje bare åker).


Ellers så er nå alle krinkelkroker i huset undersøkt og kartlagt. Og han liker orden i sakene. I dag hadde far i huset satt igjen en langkost i stua, og Murray syntes ikke noe om det. Det ble grundig påpekt at det var et fremmedelement i stua.

Noen ganger er han kozemoze hunden og andre gangen er han helt ellevill. Heldigvis varierer det, for en valp som bare tar helt av kan være "litt" slitsom. Og tennene klør.... Alt som kan gnages på, gnages på. Spesielt er hender interessante. Særlig mor i huset har blitt en skikkelig pyse, synes Murray. Hun hyler bare han kosebiter bittelitt. Men det ser ut til å gi resultater. I dag lå han på ryggen og ble klødd på magen, og bare nikoste seg og gapte - det gikk faktisk flere minutter før han bare måtte gnage bittelitt.

Vi har fått forsøkt oss på den litt mindre hyggelige siden av det å være hundeeiere også. På søndag skulle vi forsøke oss på en liten søndagstur rundt husene her, med Murray i bånd. Det er ikke lett å være liten valp i bånd, med masse forvirrende inntrykk fra alle kanter. Plutselig hadde han forvirret seg mellom noen bein og ble skikkelig tråkka på ene labben.

Huff - vi var visst like skjelven alle fire resten av kvelden. Murray var skikkelig pjuskete og lå på fanget og hadde helt tydelig vondt i labben. Hoppet forsiktig rundt på tre bein. Neste dag var det ikke bedre og vi fikk gjort oss kjent med dyrlegen i Ski litt fortere enn vi hadde tenkt. Der var det mange inntrykk. På venterommet var det mange STORE hunder. Med en bitteliten valp på fanget, virket alle andre hunder gigantiske! Så skulle dyrlegen klemme på labben - IKKE godt. Og så var det røntgen først en gang av den vonde labben, så en gang til av den gode labben for sammenligning. Det er visst ikke så mye sammenheng i en slik liten labb, så det er visst vanskelig å si om noe naturlig ikke henger helt sammen eller om det er noe feil. Uansett så mente de at det var noe som ikke skulle være der, og at det var brudd i to tær. Men det lå fint og beskyttet til, så det beste var å ikke gjøre noe med det. Vi fikk med oss "sprøyter" med noe som skulle være smertestillende og som skulle hindre hevelse og betennelse og slikt.

Ut over dagen var Murrays humøre tilbake og han ble en racer på tre bein. Utpå neste dag begynte han - til vår forskrekkelse - å gå på alle fire. Og etterhvert ikke bare gå, nei løpe, hoppe, bykse og i det hele tatt gjøre alt vi syntes han ikke burde gjøre med en vond labb. Men det er liksom ikke så lett å forklare en liten valp at han nok burde ta det litt rolig...

I dag kan man knappest se at det er noe med foten, så kanskje var det ikke noe brudd, men en helt naturlig usammenheng i poten? Eller kanskje det er så mye som vokser og gror i en liten valp, at ting leges med superfart? Eller kanskje han rett og slett var superheldig og fikk bruddet på en godt beskyttet plass og ellers har evnen til å ikke bry seg om litt smerte... Det blir spennende så se hva de sier hos dyrlegen når vi skal på kontroll over helga. Uansett er det godt å ha ham i full vigør allerede, en liten, puslete valp på tre bein er ikke noe godt syn.

Dag 2: Vi lager oss rutiner (og står opp om natta..)

To dager inn i et liv som hunde-eier, merker jeg at dette har mye med å følge rutiner å gjøre. I allefall om vi ønsker å få det til raskt og behagelig. Vi står opp ved 06-tiden, da Sissel starter tidlig på jobb, og 6.30 er det kø på badet. Da har allerede Murray gjort unna morgentoalettet, og fått frokost. Litt lek og kos blir det tid til, og så drar Sissel på jobb, Hanna på skolen og jeg drar også på jobb, heldigvis for Muarry, på hjemmekontoret mitt. Murray sitter bak meg i en stor lekegrind, eller rettere sagt., oftes ligger han rett ut bak meg. Vi har funnet ut at når han er trøtt har han sin faste soveplass her, untatt om natten.



I natt sa han forøvrig fra at han måtte ut ved 1.45-tiden. Jeg snubla ut i rosa badekåpe (Sissel sin!) og Murray gjorde fra seg i mørket. Jeg snakket ikke til den, bare lot den gjøre seg ferdig og la ham på plass igjen. Det gikk veldig bra, og vi sovnet fort begge to. Ikke noe tisseflekk i buret i natt.



I dag har ikke Murray tisset inne en gang. Det har nok mye med at vi har vært ute minst 7-8 ganger i hagen. Lekt og undersøkt området har han gjort, og han virker som en svært lærenem hund. Vi holder faste tider på mat. Klokka 06, klokka 12.00 og klokka 18.00. Enkelt å huske!



Han har utforsket hagen, og virker mye sikrere i dag. Tar større sjanser og er ikke så opptatt av meg. Han vil gjerne i gjennom gjerdet vi har satt opp. Og klarer det hvis han vil. Men jeg har vært streng med å ta ham vekk derfra og snakket med bestemt stemme. Og det ser ut til å virke. Han er ikke så opptatt av å være der nå som han var de første turene i dag. Vi får se hvordan det utvikler seg. Nå gruer jeg meg bare til at det begynner å regne, da det er veldig praktisk at det er leke-vær i hagen!

Dag 1: Så er vi blitt hunde-eiere

I går, Tirsdag 18. August, blir en merkedag i vår familie. Det er dagen da vi gikk fra å være tre til å bli fire i familien. Klokken 13.30 satt vi alle i bilen på vei til Krødern og Gelitus kennel. Med et mål for øye. Og bringe hjem Murray :o)

Vi ble som vanlig tatt godt i mot hos Lillian og Geir på Gelitus. Og de hadde virkelig sørget for a gi både Murray og oss en trygg start. Vi fikk en stor pose med papirer, mat, gode råd, en DVD m.m. Pluss et lite teppe med lukten av familien hans. Er virkelig imponert over hvor nøye de er.

Turen hjem gikk greit, uten særlig problemer. Hanna satt i baksetet og snakket med Murray som etterhvert slappet helt av. Han pep litt de første kilometerne, med vi tok en liten stopp, hilste litt på ham, alle tre, og det roet ham ned veldig.


Da vi kom hjem var han helt snurrebass. Han løp rundt og snuste og sjekket det aller meste. Og kastet seg glupsk over maten. Skåla var tom i løpet av et par minutter. Han sprang ut i hagen, gjorde fra seg ute, og var veldig flink. Murray fikk gjort seg litt kjent, og vi fikk gjort oss litt kjent med ham. Han tok en liten sovings ved 20.00 tiden og la seg sammen med oss 23.00. Vi satt buret ved siden av senga vår og han både hørte og så oss. Så var det bare å stikke en finger inn, hvis han ble urolig. Natta gikk helt problemfritt. Han hadde tisset en liten skvett på teppet, men det var også det eneste.



Vi stod opp ved 06.00 tiden og Murray fikk seg en luftetur og gjorde fra seg ute igjen. Hanna hadde sin første skoledag som 2dre klassing, men hadde nesten ikke tid til å tenke på det, med en helt ny valp i huset. De to har funnet hverandre veldig godt. Husfar ble igjen når de andre dro, og siden jeg ikke var i seng før 02.00 sov jeg en time frem til 9.30 sammen med Murray igjen, og det gikk også helt fint.

Dagen gikk med til å bli kjent med hundens rytme og språk. Han er en livlig krabat, og er veldig nysgjerrig på alt som er rundt ham. Tøflene mine (som allerede har sett sine beste dager) er nok ikke særlig pene når Murray har vokst seg til å fått nye tenner. Han elsker å ligge å gnage på dem. Jeg spiste frokost mens Murray lekte, og hadde ham i grinda mens jeg dusjet. Han klager litt i grinda, men bare et par minutter. Han sov en times tid fra 12-13, og så var vi ute et par runder og klokka 14.30 dro jeg for å hente Hanna på skolen. Murray skulle være alene for første gang i ca. 45 minutter, og jeg ventet til han sovnet før jeg dro. Han virket som om han akkurat hadde våknet når vi kom tilbake, ingen tissing eller bærsjing, og han virket fornøyd. Veldig godt!



Så var det middagstid, og Murray var hos Hanna mens jeg handlet på butikken. Hanna er veldig flink og rolig med hunden. Murray var med meg på kjøkkenet når jeg laget middag, og alt gik helt utmerket. Når Sissel kom hjem, gikk Murray helt fra konseptet. Han er veldig glad i Sissel. Nå er klokka 19.45, Murray har sovet ca. en time etter å ha fått siste måltid i dag, og er nok klar for litt kveldskos snart.



Jeg er relativt utslitt selv om hunden er veldig grei å ha med å gjøre. Man mobiliserer ekstra de første dagene, og dette minner meg mye om når Hanna var baby. Noe er jo mer jobb med en baby, mens andre ting er mer krevende når man har valp. Den store forskjellen er vel at baby'er er baby'er veldig lenge, mens valper blir veldig fort store.

Da er nesten første dag unnagjort, og jeg skifter nok døgnrytme til 23-06 istedenfor min vanlige 04-10. Nattjobbingen kommer nok tilbake i vinter igjen. Skal faktisk bli godt å se noen soloppganger også :o)

Snart ankommer Murray

Familien rett etter første møte med Murray. Sissel, Hanna og Pål

For et par år siden begynte diskusjonen i vår familie om vi skulle ha hund eller ikke. Den gang var det av ulike grunner ikke mulig. Men så i vår lå ting til rette for at vi kunne anskaffe oss en liten tass. Det vil si, far i huset, Pål, ville egentlig ha en svær hund, men det ville definitivt ikke mor, Sissel, og datter Hanna. Derfor ble Rottweiler og Dobermann raskt strøket av lista. Far hadde ikke orket å gå så lange turer som slike hunder måtte ha hver dag uansett.

Hundebøker ble kjøpt inn og lest flittig, spesielt av Hanna. Og etterhvert ble det klart at vi peilet oss inn på en terrier. Vi søkte på nettet og leste litt mer, og tilslutt falt valget på Cairn Terrier, både fordi de var kjent som en god familiehund, de hadde ofte en sterk personlighet og ikke minst, de var søte.

Vi fant frem til Gelitus kennel på Krødern i Buskerud, og fikk raskt vite at de hadde et kull som ville bli født i slutten av Juni 2009. 26. Juni ble fem hvalper født. Fire gutter og en jente. Vi var oppe å hilste på allerede to dager etter fødselen. De var ekstremt små! Vi ble tatt godt i mot og fikk svar på alle de typiske spørsmål alle ny blivende uerfarne hundeeiere har. Vi fikk også hilse på det kullet som straks var klar for levering.

En av valpene fra vårens kull på Gelitus

Etter å hatt vår første nærkontakt med hundene var vi ikke i tvil om at vi hadde valgt rett, både når det gjelder type hund og kennel. Vi fikk se alt fra to dager gamle valper til godt voksne hunder, og Lillian Stuldalen som driver Gelitus sammen med sin mann Geir (som ikke var hjemme) ga et svært sympatisk inntrykk. Lykkelig reiste vi hjemover, vel vitende om at om ca. to måneder kommer det en tass hjem til oss. Men hvem det skulle bli, var fortsatt usikkert. Siden vi ikke har noe særlig peiling, valgte vi å la Lillian se an hundene etter hvert som de vokste til. Det eneste vi hadde bestemt oss for, var at det måtte være en han-hund. Og siden kullet bestod av fire hanhunder var det nok å velge i mellom.

Vi dro på ferie med hunden i tankene, og mot slutten av ferien i Danamrk ringte Lillian og fortalte at nå var hundene vokst godt til, og hun trodde nok at det var spesielt to gutter som passet for oss. De var som hele kullet oppkalt etter salattyper. Radachio og Ruccola var de to vi ble anbefalt.

Geir fra Gelitus holder opp Murray for fotografering

Det var jo masse bilder av valpene på hjemmesiden til Gelitus, så vi satt i Danmark og var både betatt og forvirret. Derfor var et nytt besøk på sin plass. Vi reiste opp mandag 27. Juli og ble tatt godt i mot av både Lillian og Geir. Og du verden som hvalpene hadde vokst. De var i full vigør, og den første som kom bort til oss var Ruccola.

Hanna i første nærkontakt med Murray

Og der ble han, først til Pål, så til Hanna og så til Sissel, for så å herje litt med Snoppen, Gelitus ubestridte champ (utrolig flott hund både i oppførsel og utseende!) og tilslutt sovnet han i fanget til Pål. Vi var solgt. Ruccola må det bli, som forøvrig da ble omdøpt til Murray. Vår hund!

Hele valpekullet

I løpet av den siste måneden har vi kjøpt inn halsebånd, bur, matskåler og annet småting som en valp kan trenge. Og i skrivende stund er det bare 8 dager til han skal hentes. Vi er svært spente, hele gjengen.

Første besøk på Gelitus - 28 juni 2009

Nyfødte valper