4 mnd og STOR gutt

Plutselig har vi fått en større hund. Har gått og sett på ham den siste uka, og tenkt at jammen begynner han å bli stor. I går var vi på "veterinær-kveld" i regi av valpekurset, og der var det vekt. 5,4kg!! Oi - når skjedde dette? Vi veide ham da vi var hos veterinæren første uka vi hadde ham, da var an 1,7. Og da vi var der for å ta vaksine, var han blitt 2,8. Men nå - han har blitt dobbelt så stor på ca 1 1/2 måned. Du verden så fort de vokser! Er det rart jeg tenker at jeg hadde da en mye mindre valp i armene for noen uker siden. Ting tyder på at han begynner å nærme seg voksen størrelse. Det skal vel på et par tre kilo til, så noe større blir han nok. Og enn så lenge er han ganske korthåret, så det blir vel litt mer pels også. Rart å tenke på at valpetida snart er over...

Vi har det gøy på valpekurs. Murray er lærevillig , men aller mest artig synes han det er med de andre valpene. Han har fått seg et par kompiser. Gutter omtrent på samme størrelse, som synes det er strålende artig å bryte og lekesloss. Det er en dacs og en blandingshund (halvt cairn) er de som har funnet hverandre. Det er artig med de andre også, men enten er de for forsiktige eller så blir de litt for store. Murray er ganske tøff, og går ikke av veien for en liten brytekamp med den som gidder å være med. Sist gang prøvde han seg på en litt større og ganske mye viltrere border terrier, der fikk han kjørt seg litt, men var like blid :-)

16 uker

Så har Murray-gutten blitt 16 uker og vi merker at vi har en større hund. De siste ukene har det vært litt av hvert av "utfordringer".

Vi har hatt høstferiebesøk. Plutselig var huset fullt av mennesker. Det er alltid spennende med besøk, for selv om folk synes hunder er hyggelige dyr - så er det lett å glemme at valper faktisk biter med de skarpe tennene sine og tisser over halve stua når de blir ellevilt glad... Heldigvis gikk det kjempefint og Murray ble godvenner med alle sammen.

Neste utfordring var at Frigg skulle komme på besøk. Frigg er en tispe på 6 år, og vi var ganske så spent på hvordan det skulle gå. Frigg er vel ikke all verdens vant med valper og Murray hadde aldri hatt besøk av noen hunder før. Vi var forberedt på litt av hvert, men det gikk over all forventning. Riktignok var ikke Frigg så veldig entusiastisk på å leke som det Murray kunne tenke seg... Og Murray var ganske slitsom med å stå å stirre og invitere Frigg til lek, selv om Frigg prøvde å knurre advarende. Men det ble ingen store konflikter og på tur var det riktig så gøy.

Og på torsdag begynte vi på valpekurs. 10-15 valper (vi glemte å telle) på kurs på en stor parkeringsplass, et annet kurs med større hunder litt lenger bort og toget som går rett forbi. Gjett om det var mye å se på! Murry var litt skeptisk i to sekunder og så var han bare ivrig og nysgjerrig. Det aller mest spennende var de andre valpene! Han måtte rundt og hilse på alle, og det ble alt, alt for lite tid til leking! Derimot prøvde instruktøren å få oss til å leke med en medbrakt leke, og det kunne ikke ha vært noe mindre interessant... Det eneste som fikk oppmerksomheten vekk fra alt som skjedde var utsikten til godbit. Mat er tross alt det beste som finnes. Da vi kom hjem var han HELT utslitt. Har aldri sett maken, han bare slokna på fotskammelen foran TVen og der blei han. Da var han oppbrukt for den kvelden gitt.

Ellers er valpepelsen nappet! Vi har lurt litt hvordan det skulle gå til og sjekket litt rundt for kanskje å få noen som kan hjelpe oss. Men så tenkte vi at vi får nå forsøke litt selv, og jammen fikk vi den av gitt. Murray var kanskje ikke like fornøyd, i allefall ikke mens det sto på, men nå har han i allefall blitt mye lysere med nesten litt tigerstriper. Og jammen han han en grå/hvit stripe på halen, hadde det ikke vært for at den er midt på så hadde vi vel trodd han var litt i slekt med reven.

14 uker - stor gutt går i trapper.

Vi har en trapp opp til 2. etg. Hittil har Murray enten vært oppe eller nede, og skulle han mellom måtte vi bære ham. De siste dagene har han prøvd seg på et par, tre trinn, men det har vært ganske skummelt.

I går var han nede i stua med oss, gikk og tassa rundt som han pleier. Så skulle jeg hjelpe Hanna med en liten ting. Og når jeg skulle se hvor Murray var, så var han søkk borte. Det hender han stikker seg bort i kroker, men vi pleier som regel høre hvor han er. I allefall hvis vi kaller på ham. Men denne gangen var det helt stille i alle kroker. Kan en hund virkelig forsvinne i løse lufta?

Så tenkte jeg - kan han ha gått opp trappa? Og ganske riktig, inne på sovrommet dukket det opp to spisse ører og et uskyldig blikk når jeg tittet inn. Og det var gøy ja! Nå ser han sitt snitt til å stikke opp i 2.etg når han får sjansen og nå er det ikke noen nøling lenger nei. Det er bare rett opp! Og like greit går det ned igjen. Er det samme hunden som for et par dager siden prøvde seg på tre trinn og nesten snubla seg ned igjen? Nå er det opp og ned så lett og elegant som bare det.