Murray feller tenner

Endelig har tannskifte slått inn. To fortenner har forsvunnet og flere tenner er på vei. Han klør fælt for tiden, og det er tydelig at det stresser han litt. Alt skal bites på. Litt tilbake til 2-3 mnd. alderen altså.

Han blir så kraftig, denne valpen! Ser nesten ut som om han går på anabole steroider. Nakken er blitt riktig tykk og man ser at hunden har fått muskler. Har jo vært på turer hver dag, og i skogen er han nå en helt annen hund. Tar seg lange avstikkere og hopper glatt fra avsatser han før ikke vurderte en gang. I lek med andre hunder er han fortsatt minstemann, men selv en labrador på 15-20 kg var en fi fin lekekompis, selv om det kunne se ut som Labradoren kom til å tråkke Murray flat.



Murray er i ferd med å bli helt stueren. Han bjeffer når han vil ut, og bortsett fra et par ulykker som er forårsaket av dårlig oppmerksomhet fra oss, går det meget bra. Han har begynt å løfte benet når han tisser, mest når han er i skogen, og nå bæsjer han også på tur (men jeg glemmer til stadighet hundeposer). Han har også lært seg sitt og vent kommando, og er svært lærenem.

Alt i alt er han en rask og gøyal hund som glir fint inn i familien vår.

Mer om trapper...

I går på valpekurs hadde vi miljøtrening i trappa på togstasjonen. Slik gjennomsiktig metalltrapp som går fra perrongen og til vei over togskinnene. Lang trapp, der man kan se gjennom og ned! Grøss... jeg HATER slike bruer der man ser ned på bakken under, og trapper er da ikke det spor bedre.

Murray var skeptisk. Gikk opp tre trinn, før han gikk ned igjen og tenkte at det er bedre å droppe trappa og heller gå under. Men nei, det var ikke akkurat det vi skulle da. Så han gikk modig nesten opp til første avsats, før han ombestemte seg og gikk ned igjen. Men jammen tok han sjansen på en ny runde, og jobba seg sakte men sikkert helt til topps. Modige gutten! Men det var full konsentrasjon altså. Vi lokka med godbit, men den hadde han ikke tid til å snuse på en gang. Og det kom til og med et tog susende forbi mens vi var midt i trappa, men det tror jeg neimen ikke han la merke til.