Snart ankommer Murray

Familien rett etter første møte med Murray. Sissel, Hanna og Pål

For et par år siden begynte diskusjonen i vår familie om vi skulle ha hund eller ikke. Den gang var det av ulike grunner ikke mulig. Men så i vår lå ting til rette for at vi kunne anskaffe oss en liten tass. Det vil si, far i huset, Pål, ville egentlig ha en svær hund, men det ville definitivt ikke mor, Sissel, og datter Hanna. Derfor ble Rottweiler og Dobermann raskt strøket av lista. Far hadde ikke orket å gå så lange turer som slike hunder måtte ha hver dag uansett.

Hundebøker ble kjøpt inn og lest flittig, spesielt av Hanna. Og etterhvert ble det klart at vi peilet oss inn på en terrier. Vi søkte på nettet og leste litt mer, og tilslutt falt valget på Cairn Terrier, både fordi de var kjent som en god familiehund, de hadde ofte en sterk personlighet og ikke minst, de var søte.

Vi fant frem til Gelitus kennel på Krødern i Buskerud, og fikk raskt vite at de hadde et kull som ville bli født i slutten av Juni 2009. 26. Juni ble fem hvalper født. Fire gutter og en jente. Vi var oppe å hilste på allerede to dager etter fødselen. De var ekstremt små! Vi ble tatt godt i mot og fikk svar på alle de typiske spørsmål alle ny blivende uerfarne hundeeiere har. Vi fikk også hilse på det kullet som straks var klar for levering.

En av valpene fra vårens kull på Gelitus

Etter å hatt vår første nærkontakt med hundene var vi ikke i tvil om at vi hadde valgt rett, både når det gjelder type hund og kennel. Vi fikk se alt fra to dager gamle valper til godt voksne hunder, og Lillian Stuldalen som driver Gelitus sammen med sin mann Geir (som ikke var hjemme) ga et svært sympatisk inntrykk. Lykkelig reiste vi hjemover, vel vitende om at om ca. to måneder kommer det en tass hjem til oss. Men hvem det skulle bli, var fortsatt usikkert. Siden vi ikke har noe særlig peiling, valgte vi å la Lillian se an hundene etter hvert som de vokste til. Det eneste vi hadde bestemt oss for, var at det måtte være en han-hund. Og siden kullet bestod av fire hanhunder var det nok å velge i mellom.

Vi dro på ferie med hunden i tankene, og mot slutten av ferien i Danamrk ringte Lillian og fortalte at nå var hundene vokst godt til, og hun trodde nok at det var spesielt to gutter som passet for oss. De var som hele kullet oppkalt etter salattyper. Radachio og Ruccola var de to vi ble anbefalt.

Geir fra Gelitus holder opp Murray for fotografering

Det var jo masse bilder av valpene på hjemmesiden til Gelitus, så vi satt i Danmark og var både betatt og forvirret. Derfor var et nytt besøk på sin plass. Vi reiste opp mandag 27. Juli og ble tatt godt i mot av både Lillian og Geir. Og du verden som hvalpene hadde vokst. De var i full vigør, og den første som kom bort til oss var Ruccola.

Hanna i første nærkontakt med Murray

Og der ble han, først til Pål, så til Hanna og så til Sissel, for så å herje litt med Snoppen, Gelitus ubestridte champ (utrolig flott hund både i oppførsel og utseende!) og tilslutt sovnet han i fanget til Pål. Vi var solgt. Ruccola må det bli, som forøvrig da ble omdøpt til Murray. Vår hund!

Hele valpekullet

I løpet av den siste måneden har vi kjøpt inn halsebånd, bur, matskåler og annet småting som en valp kan trenge. Og i skrivende stund er det bare 8 dager til han skal hentes. Vi er svært spente, hele gjengen.