Bading - høsten 2009

Cairn er en rase som ikke skal bade all verden, men for et par uker siden var det ikke noe valg og Murray fikk sitt første bad.

Det ble plutselig så interessant å stikke over til naboens hage. Noe vi ikke var så glad for, for eneste inngang dit er gjennom hekken eller gjennom naboens hus. Så vi måtte bare stå på andre sida og rope og håpe at "KOM" var en av kommandoene som sitter. Og det kan han nok, men Murray har terrier-hørsel, så han kommer, men ikke før han sjøl vil. Etter å ha vært 3-4 runder hos naboen, ble han sendt inn.

Plutselig var det en merkelig lukt i stua. Hvem i all verden var det som var SÅ dårlig i magen?? Og det bare økte på, etterhvert stanket hele stua - og sentrum ble lokalisert rundt Murray. Det var nok ikke magen det var noe i veien med nei, han hadde nok funnet noe deilig, duftene som han hadde gnidd seg godt inn med. Pelsen var helt brun og stiv og det luktet død og fordervelse.

Det var bare en ting å gjøre, fylle badekaret med vann og finne fram Hanna sin barneshampo, det måtte duge for hundeshampo var ikke en av de tingene vi hadde tenkt var nødvendig da vi ble hundeeiere. Murray syntes hele greia var ganske forundelig rart, og det ble mye risting og lange runder i stua for å få lufttørret pelsen. Og var nok litt skuffet fordi vi hadde tatt fra ham den deilige duften.

Et par dager etterpå gjorde Murray som han pleier, snuser på rundt beina våre mens vi driver på med ting. Denne gangen snuste han rundt på vaskerommet mens jeg satte på en vaskemaskin. Plutselig rant sølte jeg en halv hette tøymykner, mye rett i hode på Murray! Og du verden - er det SÅ mye parfyme i tøymykner? Murry gikk igjen rundt å stinket.... Ufrivillig denne gang. Stakkar, gå inni den stanken. Det ble full dusj av hodet denne gangen. Og det var en ganske pjuskete hund som føyk rundt og forsøkte å tørke seg på alt han kunne finne.

Og nå lukter går han rundt og dufter svakt av skyllemiddel og pelsen er unektelig god og myk på hodet.