Bading - høsten 2009

Cairn er en rase som ikke skal bade all verden, men for et par uker siden var det ikke noe valg og Murray fikk sitt første bad.

Det ble plutselig så interessant å stikke over til naboens hage. Noe vi ikke var så glad for, for eneste inngang dit er gjennom hekken eller gjennom naboens hus. Så vi måtte bare stå på andre sida og rope og håpe at "KOM" var en av kommandoene som sitter. Og det kan han nok, men Murray har terrier-hørsel, så han kommer, men ikke før han sjøl vil. Etter å ha vært 3-4 runder hos naboen, ble han sendt inn.

Plutselig var det en merkelig lukt i stua. Hvem i all verden var det som var SÅ dårlig i magen?? Og det bare økte på, etterhvert stanket hele stua - og sentrum ble lokalisert rundt Murray. Det var nok ikke magen det var noe i veien med nei, han hadde nok funnet noe deilig, duftene som han hadde gnidd seg godt inn med. Pelsen var helt brun og stiv og det luktet død og fordervelse.

Det var bare en ting å gjøre, fylle badekaret med vann og finne fram Hanna sin barneshampo, det måtte duge for hundeshampo var ikke en av de tingene vi hadde tenkt var nødvendig da vi ble hundeeiere. Murray syntes hele greia var ganske forundelig rart, og det ble mye risting og lange runder i stua for å få lufttørret pelsen. Og var nok litt skuffet fordi vi hadde tatt fra ham den deilige duften.

Et par dager etterpå gjorde Murray som han pleier, snuser på rundt beina våre mens vi driver på med ting. Denne gangen snuste han rundt på vaskerommet mens jeg satte på en vaskemaskin. Plutselig rant sølte jeg en halv hette tøymykner, mye rett i hode på Murray! Og du verden - er det SÅ mye parfyme i tøymykner? Murry gikk igjen rundt å stinket.... Ufrivillig denne gang. Stakkar, gå inni den stanken. Det ble full dusj av hodet denne gangen. Og det var en ganske pjuskete hund som føyk rundt og forsøkte å tørke seg på alt han kunne finne.

Og nå lukter går han rundt og dufter svakt av skyllemiddel og pelsen er unektelig god og myk på hodet.

Murray og Kong Vinter

I dag var det 4 minusgrader og strålende sol. All søle var blitt til hard is og ingen valperlabber ble tilsølt når vi var i skogen. Murray var litt i tvil når han snuset inn vinterkulda, men det varte bare noen sekunder så svinset han lykkelig av gårde mot skogen. Han er litt skeptisk til snøen, men enn så lenge er det bare et tynt lag som han prøver litt å unngå.



På noen steder er fjellet blitt isbelagt og det var noe rare saker, syntes Murray. Han kom løpende som vanlig over fjellet og skle sikkert 20 meter bortover med labben til hver side som Disney's Bambi på isen. Litt hoderisting måtte til når han stoppet, men så var han i full firsprang igjen.



Murray har etterhvert fått seg noen venner i skogen. Da tenker jeg ikke på skjærene som han jager med stor glede. Neida, blant annet har han blitt god venn med en Labradorjente som også er fem måneder, men over dobbelt så stor. De slåss og springer om hverandre og Murray ligger stort sett nederst eller underst! Men det gjør ikke noe for han spretter opp så fort labbene til Labradoren slipper taket og kaster seg rundt hennes hals. Han er en fryktløs liten tass.


Hjemme er det nok tennene som opptar både Murray og oss. Han har for tiden to sett med hjørnetenner og det klør nok voldsomt. Mye biting på ham for tiden. Ellers er han en glad liten tass som nok mener at alt som detter ned på gulvet er hans eiendom. Men når Sissel pyntet til jul første søndag i advent, ble det protester, høylytte sådan. Han bjeffet voldsomt på julestjerner og lys. Han synes ikke mye om at nye ting bare plutselig dukker opp i huset. Lurer på hva som skjer når juletreet skal inn i stua!